RedaksjonenI anledning årets innledning av den islamske fastemåneden Ramadan, har Sandefjord Kommune gitt tillatelse til et islamsk bønnerop som ved hjelp av lydforsterker skal gjalle over Sandefjord by i 3-4 minutter!
Da er det grunn til å minne om at Islam er en såkalt dualistisk ideologi; dvs. at ideologien består både av politikk og av religion.
Norgesdemokratene er det eneste partiet i Norge som definerer Islam som en antidemokratisk og totalitær samfunnsideologi, som foreskriver revolusjonære metoder for å utøke sin politiske makt. En samfunnsideologi hvor religionen må anses underordnet og sekundær.
Denne definisjonen gjør også at Norgesdemokratene har en annen tilnærming til vårt samfunns møte med Islam, enn alle de andre politiske partiene i landet som alle likestiller Islam under lovverket med kristendommen og andre livssyn.
Norgesdemokratenes slagord: «Norge først», betyr at vi vil stå vakt ved det norske demokratiet og ved landets kristne- og humanetiske arv som ligger til grunn for norsk kultur gjennom generasjoner.
For mange «muslimer» så er Ramadan kun en verdslig del av samfunnslivet; en religiøs høytid, hvor det fastes og familien kommer sammen i hyggelig samvær.
Ordet «muslimer» er her satt i hermetegn, idet dette ordet i det moderne Norge har fått to ulike forståelser: I gamle lærebøker finner vi definisjonen av ordet «muslim» som «en person som bekjenner seg til Islam», mens den nye generasjon synes å ha vokst opp med en forståelse av at ordet «muslim» betyr «en person med islamsk kulturell bakgrunn».
Som nevnt er Islam dualistisk, og nær alle islamske høytider har da også en politisk side. De fleste høytidene er knyttet til blodige slag opp gjennom historien. Så også Ramadan; en feiring som begynte to år etter profeten Muhammeds utvandring (hijra) til Medina; hvorfra Muhammed slo seg opp som karavanrøver og morder, og spredde sin ideologi ved frykt og ved sverd.
Ramadans opprinnelse er slaget ved Badr i 624 e.kr., et slag som var det første store vendepunktet i Islams historie, da Muhammeds soldater bestående av cirka 300 mann bekjempet de vantroende fra Mekka, hvor motstanderne talte mer enn 1000 mann.
Abdullah Abdeen, en skriftlærd ved det berømte islamistiske uiversitetet Al-Azhar i Egypt understreker: – «Ramadan will always be a source of inspiration, enthusiasm, and motivation to the muslims soldiers»
Senere i historien skulle flere blodige islamske slag følge under Ramadan, til ytterligere inspirasjon.
Så er spørsmålet om Sandefjord og Norge bør delta i en slik feiring, som ikke kun er religiøs, men som også har en politisk side?
Den tyrkiske presidenten, Erdogan, forklarer oss videre hvem disse soldatene er: – «Moskeene er våre kaserner, kuplene våre hjelmer, minaretene våre bajonetter og de troende våre soldater».
Da må man atter tenke på Islam som en dualistisk religion. Derfor blir det helt feil når naive nordmenn sammenligner moskeen med en kirke. Innenfor islamsk tradisjon har moskéen en mye mer omfattende samfunnsrolle. Ofte har moskéen vært samlingsplass for både våpen og soldater, og selv om våpnene kanskje ikke er å finne, så har moskeens rolle som et strategisk senter for jihad ikke endret seg.
Moskeen skal overfor de troende legge til rette for sharia, og således både være tingrett, lagmannsrett og høyesterett. Moskeen skal også være et rådhus, hvor de troende kan søke shariaråd i alle livets faser. Mange moskeer fungerer også som et senter for sosial kontroll, og utøver negativ sosial kontroll.
Undersøkelser i Norge har påvist at 2.generasjons bekjennende muslimer i Norge er mer radikale enn 1.generasjon. Årsaken finnes i moskeenes makt over det islamske samfunn (ummahen). Hvis man skulle lure på hvorfor stadig flere yngre jentebarn i Norge bærer hijab, så finner man gjerne årsaken til dette i moskeene, som på alle måter er å betegne som et regionalt ideologisk maktsenter.
Nordmenn glemmer, av samme grunn, at en imam ikke kan sammenlignes med en prest. Både presten og imamen er bønneledere og sjelesørgere. Imamen har imidlertid også en samfunnsplikt om å utvide Islams politiske makt; ikke bare over det muslimske samfunn, men også ved å utbre Islams makt i lokalsamfunnet.
Derfor engasjerer gjerne bekjennende muslimer seg politisk, selv om det er en åpenbar selvmotsetning i å trykke Koranen til sitt bryst med venstre hånd, og det å kunne heve et norsk partiprogram i den andre hånden. Islam og sharia er inkompatibelt med demokratiske samfunnsmålsettinger. Ergo må ett av valgene innebære en livsløgn; eller ofte taqiyya – den hellige løgnen innenfor Islam, som også betegnes som jihad for å kunne infiltrerere og forlede de vantroende.
I Sverige har imamene for lengst delt vårt naboland mellom seg, og imamen i Göteborg leder byens kriminelle underverden. Mye tyder også på at ulike islamske opptøyer (intifada) i Sverige er velkoordinert, og i henhold til den islamske tradisjonen, så vil kommandosentralen da befinne seg i moskeene. Med referanse til profeten Muhammeds liv og lære (sunnah) spres Islams makt også via ulike former for terror.
Sandefjord har allerede opplevd islamske opptøyer av «troende soldater» som oppfører seg akkurat slik de er pålagt å gjøre hvis Islam eller profeten krenkes.
Da er spørsmålet om Norge og Sandefjord By vil være tjent med å la de islamske bønneropene gjalle fra Mokollen, eller fra andre «minareter», til ytterligere inspirasjon for «de troende soldater»?
Torgny Lars Bakken
Leder, Norgesdemokratene i Telemark.
Meld deg på vårt nyhetsbrev: norgesdem.substack.com
