RedaksjonenAller først vil vi understreke at Norgesdemokratene (ND) stiller spørsmålstegn ved lovligheten av at de omfattende høringsdokumentene ikke foreligger på norsk. Vårt første forlangende er at de fremlegges i norsk språk, og at høringsfristen deretter utsettes i to måneder. Den nåværende framgangsmåte anses å være en krokspenning av det norske demokratiet.
Til det øvrige innhold, så vil ND først påpeke at vi ikke anerkjenner premissene bak EU-kommisjonens ønske om å forsere utbyggingen av fornybare energikilder; da fortrinnsvis i form av økt utbygging av vindkraftindustri.
ND vil fremheve at avkarboniseringsstrategien av samfunnet, til fordel for en utstrakt elektrifisering, ligger begrunnet i FNs klimapolitiske hypotese om at menneskeskapte CO2-utslipp er den vesentlige årsak til uønskede klimaendringer. ND understreker at dette kun er en vitenskapelig hypotese, som ligger til grunn for hele den globale samfunnsreformen som vi kan kalle “Det grønne skiftet”.
NDs politikk bygger på vitenskapelig dissens, og vår politikk er basert på den vitenskapelige hypotesen om at klimaet på jorden primært er drevet av solen, samt jordens variable avstand til vår viktigste varmekilde. Vi henviser til de grunnleggende data fra iskjerneprøveboringer, som tidlig påviste at det fantes en korrelasjon mellom globale oppvarmingsperioder og perioder med en økt CO2-metning i atmosfæren. En korrelasjon i samtid har aldri blitt påvist, og den korrelasjon som kunne påvises innebar også at det gjerne var flere hundre år mellom de korrelerende historiske periodene. Basert på den vitenskapelige dissens så forklares korrelasjonen ved at verdenshavenene sakte oppvarmes under de globale oppvarmingsperiodene, og dermed avgir større mengder av CO2.
ND avviser behovet for den planøkonomiske reformen kalt «Det grønne skiftet».
ND vil videre, av flere grunner, sterkt advare mot at Norge tilslutter seg EU-kommisjonens plan, kalt “RePower EU”, og tilslutter seg energipakke 4.
For det første vil vi peke på at det ikke finnes noen energikrise i Europa; en verdensdel som har rike naturressurser i form av både vannkraft, olje- og gassressurser. Europa er også rikt på kull. Flere land i Europa har også atomkraftverk. Noen land har også muligheter for en ytterligere utvikling av andre stabile energikilder som for eksempel termisk energi og tidevannskraft. Den såkalte energikrisen i Europa er politikerskapt, og ligger begrunnet i politiske vedtak om at flere av disse energiressursene ikke lenger skal utnyttes. Norgesdemokratene er uenig også i disse grunnleggende vedtakene som her er fattet, og anbefaler de europeiske land om å reversere slike vedtak.
Den såkalte energikrisen i Europa må også ses som et politisk resultat av en FN-initiert planøkonomisk markedsmanipulasjon, som har pågått over lengre tid, for å fremme såkalte fornybare energikilder på bekostning av fossile energikilder, og endog på bekostning av atomkraft. Den langvarige markedsmanipulasjonen har bestått av klimaavgifter, klimaskatter, klimasubsidier / statsgarantier, samt en rekke andre offentlige markedsinngrep for nettopp å gjøre de såkalt fornybare energikildene “lønnsomme” i markedet; da særlig vindkraft. Dette har skapt en situasjon med et vesentlig misforhold mellom tilbud og etterspørsel i markedet, som har drevet opp strømprisene. “Det grønne skiftets” økte etterspørsel etter energikrevende industri som eksempelvis datalagringsplantasjer, batterifabrikker, og det generelle ønsket om å elektrifisere alt som er drevet av fossil energi; inkludert norske oljeplattformer, forverrer dette misforholdet ytterligere.
NDs klare oppfatning er at Norge må oppfordre sine europeiske samarbeidsland til å gjenåpne sine fossile energiressurser og sine atomkraftverk, samt igangsette en nysatsing på ulike stabile energiformer.
ND vil sterkt advare mot en ytterligere satsing på vindkraft, og er negative til vindkraftindustri såvel til lands som til havs. Hovedbegrunnelsen er den økonomiske, hvor vi eksempelvis vil nevne at Norge ved utgangen av 2020 hadde 1169 vindturbiner installert på land i norsk natur. Disse produserte til sammen kun 9,6 Twh, og produserer strøm kun omlag 1/3 av tiden.
Ved en ytterligere utbygging av vindkraft, eller andre variable energikilder, for å dekke et framtidig kraftbehov øker proporsjonalt mulighetene for offentlige strømutkoblinger. Dette skyldes det enkle faktum at hvis kraften fra slike kilder skal være en innkalkulert bestanddel av det offentlige forsyningsnettet, så påkreves dette en tilsvarende utbygging av balansekraft fra stabile energikilder som en back-up.
Vi mener derfor at en miks, der hvor kraft fra ustabile kraftkilder innkalkuleres som en del av den offentlige forsyningskapasiteten, må avvises. I den grad kraft fra slike energiformer skal implementeres inn i det offentlige nettet, så må dette være i form av tilskuddskraft. Eksempelvis vil da et strømselskap kunne kjøpe overskuddskraft fra en privat husholdning som har lagt solceller på hustaket, og som ønsker å selge sin overskuddskraft i perioder.
I tillegg til de rent negative økonomiske konsekvenser ved å basere den offentlige forsyningen på variable energikilder, så kommer også det vesentlige miljøaspektet. Ved flere vindkraftutbygginger er det allerede rettet sterk kritikk mot mangelfulle konsekvensutredninger for folk og miljø. I Norge har vi endog en høyesterettsdom, hvor den norske stat er dømt for feilaktig å ha gitt konsesjon til vindkraftutbyggingen på Fosen i Trøndelag. ND fremhever at blant annet organisasjonen Motvind Norge mener at flere vindkraftanlegg i Norge kan være ulovlig satt opp.
ND vil sterkt fremheve at vindkraftanlegg er i strid med partiets naturvernspolitikk. Disse industriparkene gir en sterk naturinngripen, og i mange sammenhenger mener vi å ha sett mangelfulle konsekvensutredninger forut for konsesjonsgiving. Vindkraftanleggene forringer ikke kun den almenne friluftslivsverdi, men vil i mange sammenhenger også være en trussel mot lokal næringslivsutfoldelse, og en trussel mot fugle- og insektsliv – herunder også arter som står som truede. Samt være en trussel mot naturmiljø og helse; da vindturbinenbladene ikke kan resirkuleres og gjenvinnes, og under sin cirka 20 år lange levetid vil avskalle en større mengde Bisfenol-A, et hormoninngripende stoff som vil tre inn i næringskjedene.
Mange vindkraftanlegg vil også kunne forringe berørte innbyggeres eiendomsverdier!
ND finner også påstanden om at sol-og vindkraft vil skape energi til rimeligere priser, som et feilaktig premiss. Foreløpige erfaringer viser med all tydelighet at utbyggingen så langt har skapt nye og store balanseutfordringer i energiforsyningen. Det finnes således ingen data som tilsier at sol- og vindkraft kan fjerne behovet for stabile kraftkilder! I tillegg er levetiden på disse kostbare industrimaskinene maksimalt 20 år, samtidig som drifts- og vedlikeholdskostnadene vil øke jevnt. Både rivingskostnader, resirkuleringskostnader (kan per dags dato ikke resirkuleres) og nybyggingskostnader vil tilkomme i all fremtid.
Norgesdemokratene er skremt over at dokumentene fra EU-kommisjonen synes å ha som sitt aller fremste mål, å bygge ned demokratiske barrierer som kan forsinke utbyggingstempoet av nye industriparkanlegg for såkalt fornybar energi, hvor det blant annet oppfordres til å sette så korte tidsfrister som overhodet mulig, og hvor det oppfordres til å skape et regelverk hvor et manglende svar fra den til enhver tid berørte myndighet, automatisk skal føre til aksept for søknad. ND vil avvise dette, og ønsker en nasjonal lovgiving som tilsier at tilsvar fra den til enhver tid berørte myndighet må være gitt. Svar som overgår en naturlig frist, bør resultere i dagbøter, ikke aksept.
ND finner grunn til at Norge bør skjerpe kravene til miljøkonsekvensutredninger ved utbygging av industrianlegg for såkalte fornybare energikilder.
EU mener åpenbart at omstillingen i “Det grønne skiftet” går for sakte, og setter her et utilbørlig press på Norges nasjonale hensyn, inkludert på våre demokratiske prosesser. Hastverk synes her å bli aktivt benyttet som et maktmiddel, både gjennom høringsprosesser, og gjennom EU-kommisjonens anbefalte lovtilpassinger.
Dokumentene fra EU-kommisjonen er som skrevet med påholden penn fra en sterk vindkraftlobby, og vi reagerer svært negativt på at ingen negative aspekter ved en slik forsert utbygging fremkommer; verken økonomiske eller miljømessige! Dette alene bør være et rødt flagg for den norske regjering!
Ikke minst har energiomstillingen “Det grønne skiftet” allerede pågått for fullt som et samfunnseksperiment i over et tiår i Tyskland, og både de økonomiske tallene og nytteverdien er krystallklare. Dette fungerer ikke, er katastrofalt kostbart, pengebruken voldsom, og prosjektene er ikke samfunnsøkonomisk lønnsomme. Dette er dokumentert av den tyske riksrevisjonen i minst tre rapporter, og bør være nok et rødt flagg for den norske regjering!
Til tross for en ekstrem utbygging av vindkraft i Tyskland, så har også tallene vist at satsingen bare utgjør en svært marginal andel av den totale europeiske kraftmiksen på årsbasis. Det viser ganske klart at “Det grønne skiftet” ikke kan forfølges gjennom vindkraft, og at målene som er satt er umulige å nå gjennom denne strategien.
Norgesdemokratene har herved advart mot at Norge slutter seg til EUs klimapolitiske planverk!
På vegne av Norgesdemokratene
Torgny Lars Bakken
Energipolitisk talsmann.
