RedaksjonenDet er ikke ofte jeg “melder meg på” — så dette får briste eller bære…
Kort oppsummert:
Jeg er en panfil kvinne på 46 år, utdannet Steinerførskolelærer, miljøverner, pasifist og spirituell — men ikke religiøs.
Tidligere mente jeg at vi hadde et liberalt demokrati med uforbeholden ytringsfrihet i Norge, og stor innflytelse over eget liv.
Før mars 2020 trodde også jeg at våre politikere hadde folkets ve og vel i tankene mens de satt og lagde lover og regler på våre vegne.
Jeg ble politisk engasjert fordi at jeg følte meg handlingslammet da jeg så hvordan Norges befolkning ble behandlet av landets egne politikere. Det var etter omtrent 1 år med tiltak, i januar 2021, at jeg våknet opp fra noe som føltes som en dvale. Noe føltes fryktelig ubalansert i informasjonsflyten, og jeg kunne fornemme at noe foregikk i kulissene, noe jeg ikke helt klarte å få fatt i.
Jeg har i tidligere år vekslet mellom å stemme både MDG, SV, Rød valgallianse (som ungdom) og Senterpartiet. Jeg har også enkelte år valgt å stemme blankt — rett og slett fordi jeg ikke var enig i det partiene presenterte. Det jeg opplevde var at det politikerne sa i valgkampen, ikke var det de prioriterte når de ble valgt!
Gjennom de siste 3 årene har det blitt vesentlig for meg å støtte holdninger som ytringsfrihet, demokrati, selvråderett, fritt vaksinevalg, kvinnerettigheter og å verne om Grunnloven!
Jeg er opptatt av å skape det motsatte av splittelse, nemlig forståelse og inkludering. Selv om jeg ikke har egne barn, ønsker jeg å opprettholde disse verdiene for kommende generasjoner. Jeg har fortsatt lyst til å se norske flagg vaie i vinden på 17. mai, med korpsmusikk og hipp-hipp-hurra.
Jeg hører ord i mediene som “våre folkevalgte” og begreper som “karrierepolitikere”.
Jeg er mer opptatt å observere hva de folkevalgte gjør når de først kommer til makten som politikere, og får anledning til å utgjøre en forskjell. Det er da det blir synlig hva de står for — ut ifra valgene de tar, og handlingene de gjør!
Det var da jeg leste partiprogrammet til Norgesdemokratene i juni 2021, at jeg fant flere relevante budskap som jeg kunne være enig i!
Det forundret meg, fordi politikk har aldri tidligere interessert meg, og i hvert fall ikke engasjert meg! Selvfølgelig er det ikke alt jeg fant som jeg var enig i – men når hovedtrekkene støttet oppunder blant annet ytringsfrihet, direktedemokrati, selvråderett og fritt vaksinevalg — så var dette avgjørende for meg.
Å ta et politisk standpunkt fører med seg muligheter for å bli kalt det ene eller det andre, ut ifra hvordan et parti unisont formidler sin kjerne. Dersom man er uenig i hvordan politikken føres, står man fritt til å melde seg ut av partiet igjen.
Vidar Kleppe er ikke årsaken til at jeg valgte å melde meg inn i Norgesdemokratene. Jeg husket knapt hvem han var fra min ungdom, men navnet var kjent — fra min mors generasjon. Å velge å publisere personlige holdninger direkte i strid med et godkjent styrevedtak, selv om man er uenig, er et klart brudd på lojaliteten til partiet og alle som jobber for det.
Mitt valg om å melde meg inn i Norgesdemokratene dreide seg om Norges befolknings overlevelse i den verden vi befinner oss i nå. Den som kan lese de oppdaterte 12 kjernesakene, kan forstå hva Norgesdemokratene ønsker for landet vårt og folket som bor her.
Så min støtte finner sin vei til vår nåværende partileder, Geir, som etter min oppfatning har engasjement, kompetanse, evne til endringsarbeid og vilje til å sette den norske befolknings interesser først — og dermed gjenoppbygge landet for en tryggere og mer forutsigbar hverdag!
Dersom man ønsker forandring, må en stemme på noe annet enn de som sitter og styrer vårt land i dag. Velger vi dem, er jeg ikke i tvil om at vi vil få mer av det samme!
Du står selvfølgelig fritt til å velge hva du vil…
Jeg stemmer i alle fall Norgesdemokratene, med Geir Ugland i spissen, under valget til høsten!
