RedaksjonenFNs Agenda 2030 med sine «bærekraftsmål», inkludert «Det grønne skiftet» med bl.a ekstremt kostbare og samfunnshemmende tiltak for CO2-bekjempelse, samt nedbygging av livsviktige energikilder som «erstattes» av ubrukelige vindturbiner, innebærer raskt stigende inflasjon og et hurtig fall i levestandard og sikkerhetsnivå i det industrialiserte Vesten.
Legger vi til et lammende covidhysteri i to år, økende velferdsimmigrasjon fra den 3. verden, og nå krigen i Ukraina (som til dels også handler om energi), samt europeiske politikeres konsekvent virkelighetsfjerne politiske korrekthet og neglisjering av egne folk og land, bidrar dette samlet til en «perfekt storm» for Europa.
Norge kan bli hardt rammet.
Det er nesten så man fristes til å tro at hele elendigheten er regissert. Skal man tro FN-tilknyttede WEF og organisasjonens visjoner for verden, så er det dessverre mye som tyder på det. Informasjon om den lenge forberedte masterplanen «The Great Reset» finnes på WEF’s egne hjemmesider, samt i WEF-presidentens egenforfattede ideologiske epos av samme navn, og er en vaskeekte og langt fremskreden konspirasjon mot frie og demokratiske nasjonalstater
Det har de siste måneder kommet flere og flere signaler om en potensiell matkrise som bygger seg opp i Norge og kanskje verden for øvrig – f.eks. her: «Truer med å legge ned driften på grunn av skyhøye kraftpriser», «Sier bønder vurderer å droppe mathvete på grunn av høye gjødselpriser», «Gartneri seier opp 15 personar på grunn av høg straumpris».
Dette kan om relativt kort tid handle om liv eller død for mange mennesker, også i vårt eget land, hvis det verste scenariet slår til.
Norges beredskap og selvforsyning på mange felt er kritisk lav, etter mange års globalistisk vanstyre, der tanker om sikring av nasjonalstaten og eget folk har vært nærmest fraværende.
Vi nevner i fleng: Forsvaret, sivilforsvaret (bl.a få eller ingen utrustede tilfluktsrom, og lite trent personell), mat, gjødsel, medisiner, drivstoff, strøm (utpinte vannreserver pga krafteksport), infrastruktur (kriserelevant radioberedskap har NRK og forrige regjering bl.a ødelagt ved å demontere FM-nettet) og ulike kategorier råvarer. Alt er bragt til et nivå langt under hva som er å anse som forsvarlig.
Demokratene har nedfelt i partiprogrammet viktigheten av nasjonal beredskap, ikke minst selvforsyning og matsikkerhet.
Nå har tiden kanskje kommet for at vi får bruk for dette. Som vanlig har hverken media eller myndigheter i sin iver etter å ri politisk korrekte og antinasjonale kjepphester, foretatt seg noe som helst i den anledning. Norge er nok en gang uforberedt på en varslet krise. Med tanke på hvordan norske regjeringer har taklet både immigrasjonsbølger, koronakrisen og strømkrisen, burde mange frykte hvordan de eventuelt vil takle en alvorlig matkrise.
Noen fakta:
- Gjødselpriser for 2022 er doblet i forhold til 2021, med stor usikkerhet om videre prisutvikling. Dette bestemmes mye av energiprisene, som har eksplodert.
- Gartnerier og gårdsbruk i Norge, selv med strømpakke og kanskje gasspakke, vil ha en dobling av energiutgiftene i 2022 i forhold til 2021.
- Norge har under normale forhold en selvforsyningsgrad på mellom 40-70% på jordbruksvarer i en krisesituasjon.
- Norske grossister anslår at de har mat på lager som kan vare opptil en måned før de er tomme.
- Norge har ikke hatt et nasjonalt beredskapskornlager for korn siden 2003.
Vi vet ikke hvordan dette slår ut i resten av verden. Men hvis mye landbruksproduksjon uteblir på grunn av krig og kunstig høye priser på bl.a gjødsel og drivstoff, kan det fort bli global mangel på mat. Blir det mangel, kan det fort bli slutt på importen for Norge, da mange produsentland vil trenge maten selv, eller eksportere det lille de kan avse til andre land enn Norge. Den umiddelbare utfordringen ligger i at prisøkning først oppstår når det allerede har oppstått mangel. Da ligger vi et halvt til ett år på etterskudd, før ny avling er klar. Når først mangel inntreffer, blir det hamstring, og lagrene vil tømmes fort.
De senere norske regjeringer har vært utpreget globalistiske. De har beviselig hatt et likegyldig, nærmest nonchalant, forhold til nasjonal sikkerhet og beredskap.
I 2019 uttalte landbruksdepartementet at Norge fortsatt ikke trenger beredskapslager av korn. Samtidig jobbes det med å begrense både produksjon og konsum av kjøtt, i tråd med «grønn» politikk. Hva skal vi da kunne hente fra eget forråd i en krisesituasjon?
Sitat fra landbruksdepartementets budsjettforslag:
«Forsyningsberedskapen innenfor matvaresektoren er basert på at både nasjonal produksjon og import langt på vei kan bli opprettholdt også i kriser. En fullstendig avsperring av forsyningslinjene over tid blir ikke sett på som realistisk».
Det fremstår i beste fall som ekstremt naivt.
Demokratene roper nå igjen et varsku.
Landbruksdepartementet må UMIDDELBART skaffe seg en pålitelig oversikt over matberedskapen i Norge og Europa, og sørge for at norske matprodusenter får det de trenger for en rekordproduksjon av mat i år.
Om nødvendig, så kast penger etter dem! Når alt som kan gjøres er gjort, kan vi bare sette oss ned og be, og håpe på det beste.
Å unnlate å gjøre alt som er mulig for å bedre Norges matberedskap, mens det ennå er mulig (nå), vil være utilgivelig.
Artikkelen er tidligere publisert i Resett 6. april 2022
