Redaksjonen
FrP går frem stort frem på ferske meningsmålinger. Helt siden starten har partiet hatt fremgang når det er blitt angrepet useriøst fra konkurrerende partier eller vært utsatt kampanjejournalistikk fra pressen. De har intet lært, og godt er kanskje det, siden resultatet blir fremgang for Fremskrittspartiet, selv om det er ille å bli utsatt for.
Jeg har fulgt norsk politikk siden jeg meldte meg inn i Unge Høyre som ung gutt. Aldri har Arbeiderpartiet dratt den politiske debatten ned i sølen som i dag.
Som stortingsrepresentant i 16 år kunne jeg være krass på talerstolen, og av og til litt for personlig også. Men politikere fra alle partier kunne drikke kaffe sammen i kantinen, og utvikle vennskap, sågar ekteskap. Og vi fulgte de etablerte reglene, innarbeide spilleregler og alminnelig folkeskikk.
I dag dreier Aps politikk seg om å intrigere bort og hetse politiske motstandere fra posisjoner. Gjennom meningsløse og ondskapsfulle påstander, som å koble Sylvi Listhaugs kritikk av Aps lemfeldige politikk mot terror med drapet på 69 ungdommer. Mer nedrig og simpel kan man ikke bli. Ufølsomt mot ofrene, og ondskapsfullt mot Listhaug.
Og det ufine angrepet på Listhaug følger etter intrigene og maktspillet for å forhindre Carl I. Hagen fra å bli medlem av Nobelkomiteen, der man sågar ente opp med å endre regelverket i forkant av avstemningen i Stortinget, åpenbart utelukkende for å hindre at Carl I. Hagen ble medlem av komiteen.
Arbeiderpartiet kan nok holde på sitt grunnfjell ved å hetse «fienden», men vekst blir det neppe av denne strategien. Det viser jo også meningsmålingene. Kjempeoppsving for FrP, stabilt på lavt nivå for Arbeiderpartiet, et parti i panikk.
