Redaksjonen
Arbeiderpartiet i Nederland gikk på en historisk kjempesmell i gårsdagens parlamentsvalg. De sitter igjen med ni – 9 – representanter i det nederlandske parlamentet, etter å ha hatt 38 representanter. Det nederlandske arbeiderpartiet har gått fra å være nest største parti, til å være syvende størst med 5,7 prosent av stemmene. Det finnes knapt noe tilsvarende valgnederlag for noe større politisk parti i vestlige europeiske land i nyere tid.
Dette er altså det nederlandske statsbærende parti som siden Andre Verdenskrig aldri har hatt færre enn 23 parlamentsmedlemmer. Arbeiderpartiet hadde i sin store glanstid på 70- og 80-tallet, mellom en tredjedel og en fjerdedel av stemmene.
Geert Wilders Frihetsparti er nå Nederlands nest største parti, med en solid fremgang. De har gått fra 10,1 prosent av stemmene og 15 representanter, til 13,1 prosent og 20 representanter. Dette har skjedd til tross for massiv motarbeidelse og sabotasje fra nederlandske medier.
Hvorfor et slikt katastrofevalg for søsterpartiet til det norske Arbeiderpartiet, spør lederen for Demokratene i Norges Oslo-lag og førstekandidat på partiets liste i Oslo til årets stortingsvalg, Max Hermansen.
«Norske medier har selvfølgelig ikke som hovedoppslag, det historiske valgnederlaget for Arbeiderpartiet. Og de prøver ikke engang å forklare hvorfor det har skjedd,» konstaterer han, og skriver:
«Det andre regjeringspartiet i Nederland, det konservative VVD, fikk barbert bort omtrent en fjerdedel av stemmene sine i forhold til forrige valg. De gikk fra 26,5 prosent av stemmene og 41 representanter, til 21,2 prosent og 33 representanter.
Spørsmålet en bør stille seg, er: Hvorfor hadde bare det ene nederlandske regjeringspartiet et slikt katastrofalt fall, mens det andre ikke hadde det?
Årsaken til at VVD berget seg, er nok å finne i at dets leder siden 2006 og statsminister siden 2010, Mark Rutte, i valgkampen kom med noen relativt klare meldinger mot den muslimske invasjonen av Nederland. Var det bare var for å ikke miste for mange velgere, eller var det ærlig ment?
Kan det samme skje med Arbeiderpartiet i Norge? Vi kan selvfølgelig håpe. Partifører Støre var den som gikk på talerstolen på Arbeiderpartiets landsmøte i 2015 og inviterte 10.000 “flyktninger” til Norge. Resultatet av denne invitasjonen var at Norge i 2015 fikk en rekordtilstrømning av asylsøkere på over 31.000, hvorav de fleste – omtrent 25.000 – dessverre nå har fått opphold i Norge. Det bør bemerkes at 76,8 prosent av disse var menn, hvorav de fleste i sin mest kjønnsdyktige og i vernepliktig alder.
Det er lite trolig at Arbeiderpartiet i Norge vil endre kurs. De har en nestleder som er pakistansk muslim og en leder for Arbeidernes Ungdomsfylking som også er muslim, med alt det medfører av negative holdninger.
I Oslo styrer Arbeiderpartiet mot katastrofen, med et enormt låneopptak for å finansiere at stadig større deler av befolkningen er muslimer – som selvfølgelig ikke bidrar og krever større og større utbetalinger til sosialhjelp og annet. Nye og høyere skatter og avgifter er hverdagen for Oslos befolkning.
De tillitsvalgte i Arbeiderpartiet i Nederland har i natt grått og grått; naturlig nok. Det er likevel ikke noe som tyder på at de vil forstå velgernes dom. Alle deres regjeringsmedlemmer som nå forlater regjeringskontorene og høyinntektsjobber, kommer bare med svada i forhold til katastrofevalget.
Kan vi få Arbeiderpartiet i Norge til å gråte og gråte etter valget 11. september 2017? De gråt sikkert ikke så mye etter 11. september 2001 da deres venner muslimene drepte flere tusen mennesker i USA. Nå bør de få sjansen til å gråte. Og det må bli færre muslimer i Norge, og det særlig i Oslo!»
